Mamma Inger Louise, pappa Jørgen, eldstemann Stefan og yngstemann Sølve. Sammen er de karatefamilien Jørgensen. De er lette å kjenne igjen; guttene med bra karate og pappa Jørgen med et bredt smil og en enda bredere bart. Mamma Inger Louise er ivrig hjelper på arrangementer, og har nettopp startet med karate selv.
Stefan og Sølve har vært med i Telemark Karate / Skorve Karateklubb nesten siden oppstart. De trener fast i Seljord dojo, har trent mye i Øyfjell og er bærekraften i det gode miljøet som har vokst frem i Drangedal.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Samlinger er en viktig del av treningen.
Rainer Müller er sensei i Skorve Karateklubb. Han er imponert over gjengen fra Bostrak.
– Jeg har spesielt lyst til å påpeke hvor langt man kan komme, og hvor flink man kan bli i karate med den rette innstillingen og motivasjonen. Tålmodighet og pågangsmot vil alltid gi positive utslag. Stefan og Sølve er fantastiske eksemplar på det!
– Frem til sin 1. kyu gradering i 2019 var Stefan et nokså «vanlig» medlem, altså vanlig med tanke på treningsiver og nivå. Motivasjonen må selvsagt ha vært stor allerede den gangen hvis man ser på den lange kjøreturen mellom Drangedal og treningene i Seljord og Øyfjell. Rett og slett imponerende logistikk, og ikke minst vilje til å prioritere! Men på et tidspunkt ble brødrene Jørgensen virkelig bitt av karate-basillen, og dermed tok fremgangen helt av. Det var ikke den treningssamlingen og Shotocupen de ikke skulle være med på. Og når interessen for karate vokste i Drangedal, så startet familien Jørgensen like greit en avdeling der med faste treninger i Bostrak grendehus. Stefan, den gang bare 15 år gammel, tok hovedansvaret. Nå er det fast etablerte treningsgrupper i Bostrak med flinke karateka opp til 6. kyu!
– Det var en stor glede å kunne følge Stefan til Windsor (London) i slutten av april (2023), og se han stå sin JKA Shodan-gradering med glans. Bare to måneder senere skulle lillebror Sølve i ilden. Han graderte til JTKI Shodan på sommerleiren i Tønsberg på en flott måte.
– Gratulerer enda en gang med to sortbelter til familien Jørgensen! Vi skal følge godt med på Sølve og Stefan. De er fortsatt bare 15 og 17 år gamle og kan nå veldig langt på karateveien. Jeg vil også rette en ekstra stor takk til mamma Inger Louise og pappa Jørgen. Uten dere, uten all kjøringen og uten all hjelpen innad i klubben hadde ikke Skorve KK vært der vi er i dag!
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sensei Rainer Müller, Taniyama sensei, Kawasoe sensei og Stefan etter graderingen i Windsor.
Noe som virkelig fenget
Pappa Jørgen er helt klar på karatens betydning for sønnene.
– Helt siden guttene deltok på de første treningene på Seljord Folkehøyskole og Granvin, så merket vi veldig godt at dette var noe som virkelig fenget. Å få være del av reisen opp til sort belte har vært fantastisk, de har alltid gledet seg til treningene og samværet med de andre i klubben. De følte seg veldig godt mottatt fra første trening og det har liksom vært dette det har handlet om for vår familie siden første dag. Vi merker også stor forskjell på guttene når det gjelder selvtillit og mestring, karate har bare vært en positiv og trivelig aktivitet for hele familien.
Gutta boys
Stefan og Sølve, hva var grunnen til at dere startet med karate?
Stefan: Det at jeg begynte med karate var veldig tilfeldig. Da pappa fikk ny jobb i Seljord, gikk sjefen hans (Arve Lia, 1.dan) allerede på karate. Han anbefalte oss å prøve.
Sølve: Det var litt tilfeldig at jeg begynte på karate. Jeg var med på noen treninger og synes det var gøy.
Artikkelen fortsetter under bildet.
En stolt sensei Rainer og en enda stoltere Sølve etter gradering til 1.dan på NTKF sommerleir.
Hva er det dere liker best med karate?
Stefan: Det er mye jeg liker med karate, men det beste må være at alle har sin egen karate. Jeg liker dette spesielt godt siden det gjør karate mer individuell og personlig. Alle følger samme grunnform, men ingen utfører karate på samme måte.
Sølve: Noe av det jeg liker med karate er respekten man har ovenfor hverandre. Jeg liker også at alle teknikkene i kataene er gjennomtenkt, at alle teknikkene i hver kata har en mening.
Når vi er inne på kata, hvilken er favoritten?
Stefan: Min favoritt-kata er Kanku Sho. Den har 48 teknikker, og varierer mellom sterke, hurtige teknikker og rolige. I tillegg har den to stilige hopp.
Sølve: Min favoritt-kata er Bassai Sho.
Hvilket mål har dere satt dere innen karate?
Stefan: Mitt mål er å utvikle meg videre og å føre tradisjonen videre som instruktør.
Sølve: Jeg har jo lyst til å bli så god som mulig, og det hadde vært gøy å delta i NM!